Et interessant tema som fanget min interesse. Aner ikke hvorfor jeg har oversett denne tråden. Selv pugget jeg gramatikk i skolen. Og da mener jeg PUGGET! Jeg kunne alle gramatiske regler, og synes selv at jeg har hatt god nytte av det - spesielt i jobbsammenheng som saksbehandler, der brevene våre og vedtakene til nemnder ble gjennomlyst med lys og lykter etter feil og mangler....

Som barn leste jeg masse. Jeg skrev "bøker", som jeg lånte ut til venner, og jeg tror ikke gramatikken stod i fokus da. Fra 10-års alder ble gramatikk et fag på skolen, og jeg elsket det. Det ble på lik linje med matematikk og språk. Jeg ble rett og slett perfeksjonist på disse områdene.

Senere ble det sekretærskole, og dermed enda viktigere å kunne gramatikk. For meg kom den ikke naturmetoden....tror jeg da... : Jeg måtte lære, lære, lære og pugge. Noe har jeg nok glemt, men mye sitter igjen ennå. Og - kanskje hemmer det meg i å uttrykke meg skriftlig. Jeg leter etter feil hele tiden.....komma, punktum, utropstegn på rett plass....stor bokstav der den skal være, mellomrom på riktig sted....osv osv....

La meg poengtere at jeg sensurerer KUN meg selv! Ikke andre...