"OG SÅ MÅ DU IKKE STILLE SPØRSMÅL!"
En bok av Per Egil Hegge




Utgivelsesår: 2000
Språk: norsk (bokmål)
Forlag: Cappelen
Innbindingstype: Heftet
Sidetall: 142
ISBN: 8202204518
Udsolgt fra forlaget

Klik her for at gå direkte til bogen "OG SÅ MÅ DU IKKE STILLE SPØRSMÅL!".




I kølvandet på Per Egil Hegges opgør med behandling af lavt stofskifte:

Stabukken som snudde Legeforeningen
Av Nina Husom

Hør her hva Legeforeningen mener: «Tiden er moden for et felles fremstøt for å rette oppmerksomheten mot riktig diagnose og behandling av tyreoidealidelser.»

Per Egil Hegge refererer konklusjonen som han og andre eksperter på lidelser i skjoldkjertelen trakk etter et møte i Legeforeningen nylig. Temaet var hva som kan gjøres for å oppdatere leger om slike sykdommer.

Sylskarp refs

– Legeforeningen har snudd! I 1994 hevdet foreningen at informasjon til leger om hypotyreose var unødvendig, i 2001 er man på glid. Min sagnomsuste beskjedenhet forbyr meg imidlertid å antyde noe om årsaken, ironiserer Per Egil Hegge.

Fra en stripete sofa på en av Oslos kafeer tilstår han at det neppe har skadet selvtilliten at hans høylytte kamp for pasienter med hypotyreose omsider har ført til bevegelse i Legenes hus. Dagen før var samme sofa åsted for et seiersintervju med Dagsavisen. Joda, mediene kjenner sin besøkelsestid når en sylskarp penn som Hegges spidder nålevende, avdøde, anonyme og navngitte leger for medisinsk og medmenneskelig udugelighet og trangsyn [1].

Aftenposten-redaktøren holder en rask miniforelesning om sykdommen som rammet hans kone i 1984. - Da vi begynte legevandringen, ble hypotyreose sett på som en uvanlig, ufarlig og ukomplisert lidelse. Sannheten er tvert imot at hypotyreose er en vanlig, farlig og komplisert sykdom. Symptombildet varierer fra person til person, og endrer seg både med årstidene og gjennom livsfasene, doserer Hegge.

Han mener at mange leger preges av en «sånn er det bare»-holdning istedenfor å spørre «kan det være noe annet?». - De har for dårlig trening i å sette sammen symptomkomplekser når det er diskrepans mellom klinikk og laboratoriesvar. I slike tilfeller må legen legge seg følgende på sinne: Pasientens opplevelse og beretning er alltid sann, men den trenger legens fortolkning, sier han, og gir Robert Coles som er professor i psykiatri ved Harvard-universitetet, æren for utsagnet [2].

Tause leger har ansvar

Da ektefellen ble syk, begynte Per Egil Hegge med journalistisk grundighet å grave frem kunnskap om lidelser i skjoldkjertelen. Problemet var at han ikke var medisiner, bare en skarve pårørende, og at kunnskapen hans således hadde null verdi for dem som satt med fasiten og medisinsk professortittel.

Et annet problem var hans pågående og provoserende form i skrift og tale. Betegnelsen «arrogante leger» lå lett på Hegges tunge da muren av medisinsk uvilje var på sitt mest massive omkring 1990.

– Jeg skjønner at jeg provoserte mange, fordi karakteristikken også rammet ikke-arrogante leger som følte seg uthengt. Mitt poeng er imidlertid at denne gruppen hadde et etisk ansvar for at ingenting skjedde, fordi de aldri tok opp kampen mot dem som kjempet mot meg, hevder Hegge. – Jeg er blitt fortalt at endokrinologer har hvisket i krokene om hvor uheldige de var som råkte borti en pasient som var gift med en stabukk som meg, med lett adgang til pressen.

Familien Hegge ønsket først ikke offentlighet rundt sitt forstemmende møte med norsk helsevesen i 1980-årene. – Men da jeg ble møtt med bestialsk uhøflighet fra leger som følte seg truet, måtte også jeg spa møkk, sier han.

Systemfeil

– Ikke ved noen korsvei i min kones sykehistorie har det vært tatt riktige avgjørelser. 15 år med gale slutninger kan ikke være enkeltheter. Da snakker vi om systemfeil, fastslår Hegge.

I 1990 innklaget han tre professorer ved Universitetet i Oslo til Helsedirektoratet for mangelfull og feilaktig undervisning i endokrinologi. Klagen ble sendt frem og tilbake mellom ulike instanser i lang tid, men den ble aldri behandlet. Hegge gir daværende helsedirektør Torbjørn Morks behandling av saken det glatte lag, og hevder at mye tid, krefter og lidelse kunne vært spart dersom håndteringen hadde vært annerledes. Han er likevel fornøyd med at slitet er kronet med større oppmerksomhet mot lidelser i skjoldkjertelen, og at dagens medisinstudenter får tilfredsstillende undervisning i endokrinologi ved alle studiestedene.

– Det er de 10–15 årgangene av leger som var så uheldig å bli uteksaminert fra midten av 1960-årene til midt i 1970-årene som trenger kunnskap. Det er ennå ikke for sent å gi dem det, før de forsvinner ved naturlig avgang, håper Hegge.

I Legeforeningen tar man Hegges påstand om at han fikk foreningen til å snu, til etterretning, men visegeneralsekretær Hans Asbjørn Holm fastholder at foreningen har vært opptatt av diagnostiske fallgruver ved skjoldkjertellidelser i mange år. Han medgir likevel at Hegges utrettelige kamp har bidratt til at slike sykdommer har fått større oppmerksomhet enn de ellers ville ha fått. Et konkret tiltak er å utarbeide en serie artikler om temaet som skal søkes publisert i Tidsskrift for Den norske lægeforening.

Utholdenhet og håndkle

Ifølge Per Egil Hegge får han i gjennomsnitt to brev i uken fra pasienter og leger som takker ham for innsatsen. Et og annet nidbrev forekommer naturligvis også. Nylig avfyrte han et brev til en lege som raste over Hegge og alt hans uvesen, og Hegge avsluttet salven slik: «Det denne diskusjonen dreier seg om er om legeyrket skal være et reservat for folk som ennå ikke er kommet over at de ble preseterister for 40 år siden, eller om det skal være en yrkesgruppe som har til oppgave å vise omsorg.»

Per Egil Hegge angrer verken på brev eller kraftsalver: – Jeg ber ikke om unnskyldning for at jeg har engasjert meg i noe som er kommet andre til gode. Jeg trengte to ting: utholdenhet og håndkle til å tørke bort spyttklysene fra arrogante leger før jeg kunne gå videre.

Litteratur

  1. Hegge PE. "OG SÅ MÅ DU IKKE STILLE SPØRSMÅL!" Oslo: Cappelen, 2000.
  2. Coles R. The call of stories. Teaching and the moral imagination. Boston: Houghton Mifflin, 1989.


Kilde
Tidsskrift for Den norske legeforening
Publisert: 30. mars 2001, Nr. 09, 30. mars 2001, Tidsskr Nor Legeforen 2001; 121:1165




ÆRESPRIS TIL PER EGIL HEGGE
Norsk Thyreoideaforbund (NTF) har opprettet en egen ærespris. Forbundets første ærespris ble tildelt Per Egil Hegge, den 23. mai 2006.
Hegge fikk prisen for den innsatsen han gjennom en årrekke har gjort for å sette fokus på behovet for at personer med sykdom i skjoldbruskkjertelen skal få en tidlig diagnose og god nok behandling.


Takket være Per Egil Hegges banebrytende arbeid i 1990-årene er temaet i perioder på dagsorden. Han startet sitt arbeid på bakgrunn av egne erfaringer med at en i hans nærmeste familie slet for å få diagnosen lavt stoffskifte (hypothyreose). Hans arbeid var en av årsakene til stiftelsen av Norsk Thyreoideaforbund i 1990, da under navnet Norsk Hypothyreoseforening.

Hegge skapte debatter i media, holdt foredrag, deltok på møter landet rundt og tok et kraftig oppgjør med det medisinske fagmiljøet. Han utga også en bok om sine erfaringer med tittelen ”Og så må du ikke stille spørsmål”. Boken er helt utsolgt fra forlaget. Han har også en rekke ganger holdt foredrag for medisinstudentene ved de ulike medisinske fakultet.

Vi regner med at minst 140.000 personer i Norge har en sykdom i skjoldbruskkjertelen, enten de har hypothyreose (lavt stoffskifte), hyperthyreose (høyt stoffskifte), kreft eller andre lidelser. Sykdommene kan ramme barn, ungdom og voksne. Denne typen sykdommer har et arvelig element, og kvinner rammes oftere enn menn. Det finnes lite informasjon om sykdommene, mange sliter i flere år før diagnose stilles, og ikke alle opplever at hverdagen blir som tidligere. Det kan være grunn til å tro at rundt 30.000 personer opplever en redusert livskvalitet som følge av en kronisk sykdom i skjoldbruskkjertelen.

Prisutdelingen fant sted tirsdag 23. mai 2006 på Radisson SAS Scandinavia Hotell i Oslo i forbindelse med forbundets årlige nasjonale kampanje, Thyra-dagen.

Æresprisen kan tildeles et enkeltmedlem eller en annen person som har gjort en helt spesiell innsats for å spre opplysning om sykdommer i skjoldbruskjertelen til helsevesen og allmennheten. Det er en forutsetning at prisen skal henge høyt, og de årene den deles ut, skal dette skje i forbindelse med NTFs årlige landsomfattende markering, Thyra-dagen.

Oslo, 24. mai 2006

Kilde: Norsk Thyreoideaforbund
EDIT: "dødt" link da Norsk Thyreoideaforbund (NTF) har fjernet artiklen fra sin hjemmeside.




Per Egil Hegge’s foredrag i Hillerød d. 3. november 2003.

....Per Egil Hegge er ofte blevet bedt om at holde foredrag for de lægestuderende i Tromsø om, hvordan det er at være patient. Der gjorde man det modsatte af, hvad man gjorde i Oslo, hvor man mente, det var professorerne, der vidste bedst om alt. Men nu om dage bliver de norske lægestuderende undervist op og ned ad stolper i skjoldbruskkirtlen også i Oslo, som Per Egil Hegge udtrykte det.

Per Egil Hegge skrev allerede sin første artikel om dette emne i 1986. Han har siden fået ca. 2 henvendelser pr. uge fra syge mennesker. På 17. år er det blevet til ca. 1700 henvendelser!! Hvorfor kontakter så mange mennesker en lægmand og ikke en læge???.....

Læs videre på Thyreoidea Landsforeningens hjemmeside.