Tenker stadig på hvor mye forskjell det faktisk kan være på våre to naboland.
Nettopp nå så jeg noe på TV som fikk meg til å tenke på noe jeg tidligere har sett.
Folk som blir lamme i Norge, blir bare plassert i seng uten noen form for stimulering. I Danmark (i alle fall på et sykehus/senter/rehabiliteringssted), blir folk aktivisert slik at de engang skal kunne bruke kroppen sin igjen. De blir ikke gitt opp slik som folk i Norge gjør.
Selv om de er lamme i Danmark, tar de da i alle fall på dette senter, og reiser folk opp i stående stilling. Når de skal spise, så mater de dem ikke bare. De tar pasientens hånd rundt bestikket og fører hånden ned i maten og opp til munnen. De skal altså spise selv med pleierens hjelp, uansett om de noensinne blir i stand til å gjøre dette selv eller ikke. De blir altså behandlet med det i sikte at de skal "opp å stå" igjen. Altså fullstendig motsatt enn Norge.
Glemte jeg å si?.... I Danmark kommer mange lamme pasienter seg opp i funksjon igjen, men det gjør de altså ikke i Norge uten stimulering.
På TV i dag var det historie om en norsk som ble utsatt for en trafikkulykke og ble av legene betraktet som grønnsak. Heldigvis hadde han en våken mor som var intensivsykepleier og hadde litt greie på ting og tang. Så hun og flere i familien stimulerte og stimulerte sønnen, med det resultatet at helsepersonellet ville ha henne innlagt på psykiatrisk fordi de mente at hun måtte være hysterisk. Sønnen kom seg på beina, han! Moren snakket noe om Hvidovre-pasienter - at de ble stimulert på dette viset, så vidt jeg forstod.
Så hva er best? Danmark eller Norge?

