"Humor, stress og helse" af Sven Svebak

Forlenger en god latter livet? Humor, stress og helse.
Af Sven Svebak

https://www.overgangsalderen.dk/word...ven_Svebak.png

228 sider,

NORSK UDGIVER: Fagbokforlaget

Købes gennem:
Svensk norsk bogimport
Esplanaden 8 B
1263 København K
Tlf: 33 14 26 66
Fax 33 14 35 88

Om bogen
Om sammenhænge mellem humor og sundhed. Bogen giver en oversigt over det videnskabelige grundlag for at besvare spørgsmål om hvad sans for humor er, og hvad der er påvist om sammenhænge mellem sans for humor, stress og sundhed. "Det har kommet mye god forskning om sans for humor, helse og mestring av stress de siste årene. Denne forskningen er publisert i gode internasjonale tidsskrifter med uavhengige konsulenter som gransker den vitenskapelige kvaliteten før rapporten bedømmes som så god at den kan trykkes. Disse kunnskapene bør komme allmennheten til gode" (fra Forord).

Bogen præsenterer forskning om sans for humor i samspil mellem mennesker, konflikter, sygelighed, dødelighed og stress. Den handler også om familien og kilder til det gode samliv.

Bogen består af fire dele. Første del handler om folkelige og videnskabelige opfattelser af munterhed, smil, latter og sundhed. Del 2 er den mest 'akademiske' og forklarer hvad sans for humor er, og hvordan den kan måles. Tredje del viser humorens rolle i mestring af stress, sygdom, smerte og fysiske skavanker. Den sidste del belyser humorens rolle i forskellige dele af arbejdslivet, som udtryk for social intelligens og som kilde til livsglæde.

Bogen er skrevet i et enkelt sprog og kræver ikke specielle forkundskaber. Den henvender sig til mennesker på arbejdsområder hvor samspillet med andre mennesker er centralt. "Boka er skrevet med tanke på helsefagene, lærerutdanningen, organisasjons- og ledelsesfag, forsvaret, politiet, menighetsarbeid, handels-, kontor- og bankfag, mediefag, markedsføring, hotellfag og turisme"(fra Forord).

Sven Svebak, psykolog og dr.phil., er professor i medicin ved det medicinske fakultet i Trondheim. Han har været professor i psykologi ved Universitetet i Bergen og præsident for The International Society for Humor Studies.

INNHOLD:

DEL 1: OPPFATNINGER OM MUNTERHET OG HELSE.
- Slagord inspirerer, men bør vi tro på dem?
- Latter og smil.
- Hjernen og latter.

DEL 2: HUMOR ER ET SOSIALT FENOMEN, OG SANS FOR HUMOR ER EN PERSONLIG EGENSKAP.
- Hva er sans for humor?
- Tankens form i humor.
- Hvordan måles sans for humor?

DEL 3: HUMORENS ROLLE I MESTRING AV STRESS, UBEHAG OG SMERTE.
- Sans for humor i mestring av stress.
- Er sans for humor en støtdemper på livets landevei?
- Sans for humor og mestring av smerte.

DEL 4: HUMOR I MØTET MELLOM MENNESKER.
- Humorens rolle i familien og i utdanning.
- Humorens rolle i arbeidslivet og i god ledelse.
- Sans for humor, sosialt nettverk og livsglede.

Noen Internett-adresser
Referanselitteratur for videre studier
Noen ordforklaringer
Temaregister
Forfatterregister

Kilde: http://web.archive.org/web/200806170.../psykologi.htm

Forlenger en god latter livet? Humor, stress og helse.
Af Sven Svebak

Forlenger en god latter livet?

- Å ha sans for humor har en "støtdempereffekt" i møte med ulike typer sykdommer og kriser i livet, sier professor Sven Svebak som har forsket på humor og helse i nærmere 30 år. - Når belastninger i livet røyner på, sørg for å være sammen med andre positive mennesker som kan oppmuntre, motivere og gi deg nye tanker.

- Det å ha lett for å le, er en altfor enkel definisjon av begrepet "sans for humor". Sans for humor er en personlig egenskap knyttet til en måte å tenke om hendelser på. Et menneske med sans for humor har evne til å tenke på en måte som har karakter av lek. Vi ser ofte at barn lever ut sine tanker i form av ulike typer rollespill. Hos voksne foregår ofte disse rollespillene på tankeplan. Evnen til denne type lek er utgangspunkt for humoristisk sans, sier Sven Svebak ved Det medisinske fakultet i Trondheim.

- Vi er alle født med muligheten til å utvikle humoristisk sans. Rollemodellene blir like viktig i forhold til å utvikle humoristisk sans, som i all annen oppdragelse. Det viktigste vil være at foreldre selv er i stand til å utfolde seg humoristisk. Bruker mor eller far humor, tar barna etter. Dagens foreldre har ofte ikke mye tid til barna fordi de har så mye alvorlig å gjøre. På denne måten blir det dårlige kår for humoren.

Sosiale nettverk
- I en undersøkelse foretatt blant ungdom i Sør Trøndelag, fant vi at ungdom på landsbygda har større sans for humor enn ungdom oppvokst i bymiljø. Denne markerte forskjellen overrasket oss forskere. Jeg tror årsaken er at på landsbygda har barn og unge et større sosialt nettverk enn i byene. Det sosiale nettverket på landsbygda er mer komplekst, mer oversiktlig og tryggere. Det blir dermed større rom for å spille ut og prøve seg med bruk av humor i ulike miljøer. Barn oppvokst i bymiljø, med ensrettede kontakter, blir da enda mer prisgitt sine foreldre når det gjelder å utvikle evne til humoristisk sans. Barn i byene ser gjerne flere mennesker enn barn på landsbygda, men de fleste er fremmede som de ikke akkurat spøker med...

Humor og helse
- Hos et menneske er det flere sider som virker inn ved sykdom. Vi mennesker består av både kropp og sjel, men ikke minst består vi av vårt sosiale liv hvor vi finner vårt livsinnhold. Vår sosiale samhandling med andre mennesker er som oftest de handlinger som røyner mest på det moderne menneskets helse. Det er konflikter, press, krav og forventninger. Alt dette kan bryte ned fysikken til et menneske om en ikke utvikler ferdigheter til å mestre stresset. Sans for humor er en slik ferdighet, og er hva jeg kaller en "støtdemper" mot stress og krise. Jeg synes begrepet "støtdemper" er svært dekkende. Hvis du tenker deg veien som livets landevei, så er sansen for humor en slik "støtdemper" som kan hjelpe deg når veien blir både kronglete og humpet. Når et menneske får en sykdom, er det selvfølgelig en krise, men da kan sansen for humor være til stede og gjøre det hele litt lettere.

Humor på arbeidsplassen
- På arbeid skal vi selvsagt være seriøse, men det skal være rom for moro. Hvor dette ikke blir tolerert, vil jeg påstå at det er et dårlig arbeidsmiljø. Ledere uten sans for humor er farlige ledere fordi de mangler et viktig element i den sosial intelligens. I et arbeidsmiljø vil det alltid oppstå provokasjoner, bekymringer, konflikter og fortvilelse. Sansen for humor er et smøremiddel i slike prosesser. Ledere med stor sans for humor driver stadig og vedlikeholder, reparerer og oppmuntrer ved å bruke ulike former for tilnærming, ofte med innlegg av humor. Å ha humoristisk sans kan også være til hjelp når mennesker føler seg utbrent. Utbrenthet rammer ofte mennesker som arbeider med omsorg for andre mennesker. En viktig faktor i denne samhandlingen er måten en forholder seg til den andre på. Når kunden, klienten eller pasienten er blitt som en klisjè : en har sett fem tusen av dem før, og en ikke klarer å se akkurat den som er foran en nå, da er en utbrent. Sans for humor er en kompetanse i å være i forhold slik at de fungerer. Har du med deg en stor sans for humor inn i slike yrker , da vil du klare deg best.

Tankens kraft
- Krisemaksimering er en måte å tenke på. Uvesentligheter og bagateller har lettere for å fange oss. Hvis du ikke har muligheten til å sortere forskjell på hva jeg vil kalle "skitt og kanel", ja da blir du fanget i småting og hverdagen blir dermed trist og tung, noe som igjen går ut over helsen. Sansen for humor kan gjøre noe med dette. Vi kjenner vel alle en situasjon hvor en eller annen har kommet med en befriende humoristisk kommentar som får oss til å tenke ; "jasså dette er jo tøv, det må da gå an å se dette på en annen måte , dette er jo bagateller i livet".- Mennesker som er syke blir stadig minnet på hvor viktig tankens kraft er. Viktigheten av å tenke positivt er velkjent, men ingen kan tvinges til positivitet. Press fører sjelden til målet. Det å late som alt er fryd og gammen, mens en inni seg føler det motsatte resulterer ikke i godt humør. Det en da kan gjøre er å sørge for å tilbringe tid sammen med mennesker med humoristisk sans og positiv innstilling. Mennesker som kan psyke en opp med det positive de sier og gjør. Det gir effekt. Bli mer bevisst hvem du omgås til daglig.

Utviklingen av humoristisk sans er nært forbundet med utviklingen av sosiale ferdigheter. Det er viktig at barn og unge utvikler slike ferdigheter for å mestre motstand og utfordringer de møter senere i livet, avslutter professor Sven Svebak.

Intervjuer: Gunnvor Grønsdal

Oppdatert: 2003

Kilde1: http://web.archive.org/web/200803241...god_latter.htm
Kilde2: http://www.sinnetshelse.no/artikler/en_god_latter.htm

Helsebringende humor

Forfatter og psykolog Görel Kristina Näslund ved Karolinske sjukhuset i Stockholm intervjuet av Gudrun Vinsrygg.

- Humor, latter og glede kan forebygge stress, minske smerteopplevelse, redusere spenninger – og dermed bidra til bedre helse, sier Görel Kristina Näslund, svensk forfatter og psykolog som har utgitt en morsom og tankevekkende bok om humor og helse som på norsk har fått tittelen Den gode latteren.

Glede i hjertet gir god helse, kan vi lese i Ordspråkene 17:22. På 1200-tallet anbefalte en fransk kirurg at pasientene etter operasjonen fikk besøk av oppmuntrende venner som sørget for å underholde rekonvalesenten med morsomme historier. Vakker musikk fra strengeinstrument ble også anbefalt. På 1500-tallet foreskrev en engelsk lege latter som den beste medisin mot nedstemthet og forkjølelse. Visse indianerstammer hadde egne legeklovner for å more de syke.

I dag finnes det ”gledesrom” ved en del amerikanske sykehus, og her forsøker man å utnytte latterens helbredende virkning. Andre sykehus har humorvogner med morsomme filmer, bøker og spill som rulles inn til sengeliggende pasienter. På noen sykehus har man satset på varme, myke og medfølende legeklovner som opptrer for barn. De kan til og med synge en serenade for en sliten lege eller en komisk duett for en stresset sykepleier for å motvirke utbrenthet.

Helsekost for sjelen

- Hva er det som skjer når vi ler?

- En god latter setter i gang en rekke positive reaksjoner i kroppen. Latteren utløser visse ”aktivitetshormoner” som stimulerer både hjertet, lungene og blodomløpet og påvirker sannsynligvis hjernens ”gladstoffer” som har en smertestillende virkning. Latter gir også god massasje til indre organ som mellomgulvet, hjertet og lungene. Når vi ler, spenner vi mange muskelgrupper som etterpå slappes av. Blodtrykket synker til under normalt nivå – og kropp og sinn hviler ut. Du har sikkert hørt at ”det gjelder å holde hodet kaldt”, for blir hjernen fire til fem grader varmere enn normalt, tenker vi ikke så klart. Noen forskere har funnet ut at latter virker som et kjølesystem for hjernen. Og ikke bare latter - bruker vi ansiktsmusklene til å se glade ut, øker blodstrømmen til hjernen, dermed synker temperaturen og vi tenker bedre.

En av verdens fremste latterforskere, William Fry, professor ved Stanford University i California, anbefaler latter og humor som viktige midler for å forebygge bl.a. hjertesykdommer, kreft og depresjon. Og det finnes mye som taler for at gode følelser styrker immunforsvaret og forebygger tidlig død. Latter er simpelthen helsekost for sjelen, fastslår Görel Kristian Näslund, som mener stress er en av våre største livsstilsykdommer. - Metoder som minsker stress og muskelspenninger virker smertedempende. Det har vært gjort flere undersøkelser som viser at forsøkspersoner har høyere smerteterskel både etter avspenningsøvelser og etter en god latter. Avspenningsøvelser er noe man må lære og øve seg på, en god latter er derimot så naturlig at alle kan le uten forutgående trening. Men latter behøver ikke en gang å være naturlig. I flere land finnes det nå latterklubber der folk lærer å le uten å bruke vitser eller ablegøyer, og den positive helseffekten er like god enten latteren er naturlig eller ”kunstig” – kroppen merker ingen forskjell.

- Hvor mye må vi le for å holde oss friske?

- Her kan jeg ikke angi en bestemt mengde, vi bør helt enkelt bestrebe oss på å le så mye som mulig.

Humor må utvikles
Ordet humor kommer fra latin og betyr saft eller væske. I antikken mente man at menneskets helse ble bestemt av de fire kardinalvæskene (humores) blod, slim, gul galle og svart galle. De som var så uheldige å få ubalanse i kroppsvæskene, ble kalt humorister – man lo av dem. Senere ble betegnelsen humorist brukt om personer som var flinke å fortelle vitser eller som oppførte seg på en komisk måte.

- Det ser ikke ut til at alle mennesker har humor, er det en egenskap som kan utvikles?

- Absolutt. Og da bør man kanskje begynne med å le av seg selv slik alle store humorister gjør. De lager et bilde av seg selv som et litt mislykket individ, og får oss til å le av lettelse over at det finnes flere mislykkede individer i verden enn vi. Ellers er det viktig å ta humorbrillene på; vær på utkikk etter de morsomme tingene.

Øk gleden i livet ditt

- Hva er livets viktigste gleder?

- Heldigvis kan vi finne gledekilder på mange områder i livet.

Kjærlighetsgleden er kanskje den viktigste, og kjærlighet inkluderer så mye; nærhet og seksualitet, noen å prate med, familie og gode venner, kjæledyr… ja, alle vi kan gi og motta kjærlighet fra. Å være sosial og omgjengelig og ta vare på kjærlighetsgleden er derfor svært viktig.

Arbeidsglede er kanskje den nest viktigste gleden vår; for de fleste fyller arbeidstiden to tredjedeler av dagen. Sunn fornuft tilsier at den som har det gøy på jobben, arbeider bedre. Og det er i spente situasjoner at behovet for humor er aller størst, fordi latter kan lette trykket og bryte opp en dyster stemning. En sjef som våger å spøke, og som viser at humor på arbeidsplassen er kjærkomment, betyr mye for arbeidsplassens stemning. Det finnes mye du selv kan gjøre hvis arbeidsplassen din trenger en humorinnsprøyting.

Som nummer tre av livets gledeskilder kommer leken. Mennesket er kanskje den mest lekne skapningen, og vi bør aldri bli så innskrumpet i sjelen at vi slutter å leke. Lek er sterk innlevelse og frihet fra alle tanker på resultater, og gir oss nødvendige ”friminutter” i hverdagens skoletimer.

Mosjon frigjør kroppens egne gladstoffer og regelmessig mosjon virker både oppkvikkende, angstdempende og muskelavslappende. Derfor er mosjonsglede en av våre store gleder. Dans, sang og musikkglede har også spilt en viktig rolle som kilde til glede og rekreasjon i menneskenes historie. I det gamle Egypt var tegnet for sang og musikk det samme som for velbefinnende. Titteglede vil jeg også nevne; å se på noe vakkert gir en stille, velgjørende glede. Det finnes i det hele tatt så mye å fylle gledens beger med hver dag, kanskje bør du tenke gjennom hva som har gitt deg glede før du sovner om kvelden?

Publisert: 08.07.2002
Kilde: http://web.archive.org/web/200810142...ende_humor.htm

Forlenger en god latter livet? Humor, stress og helse.
Af Sven Svebak

Sans for humor - arbeidslivets smøremiddel

Professor Sven Svebak intervjuet av Gudrun Vinsrygg

Vennlig sans for humor er evnen til empati og til å se tvetydigheter i sosiale situasjoner – noe som kan fungere som smøremiddel i en stresset arbeidshverdag. Arbeidsledere har stor påvirkning på de ansatte, derfor er det spesielt viktig at de har god kunnskap om hvordan de kan bruke humor for å påvirke arbeidsmiljøet på en positiv måte. Det mener Sven Svebak, humorekspert og professor.

- Alle som arbeider med mennesker bør ha kunnskap om hvordan humor virker, sier Sven Svebak, professor i medisin ved Institutt for nevromedisin, Medisinsk fakultet i Trondheim og professor i psykologi ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. Som humorforsker er han blitt rikskjendis, humor er nemlig en sentral del av livet til alle mennesker - eller burde være det.

- Hva er spesielt med humor i arbeidslivet?

- Det er ikke noe spesielt med den. Sans for humor er viktig i alle livets faser, det er ikke kroken på døra med humoren verken når man går inn i, eller ut av, arbeidslivet.

Men det er jo slik at en stor del av hverdagene våre tilbringer vi på jobben, den gir oss formodentlig både meningsfull beskjeftigelse, sosial omgang og nødvendig inntekt. Fordi arbeidet også betyr samhandling med andre mennesker, vil det i ethvert arbeidsmiljø oppstå provokasjoner, rivalisering, konflikter og problemer. Og uansett hvilke prøvelser vi er utsatt for, er det bra med sans for humor, for det er et smøremiddel i alle sosiale prosesser.

Sosialt fenomen og personlig egenskap

- Vi skiller mellom humor – og sans for humor, sier Sven Svebak. – Humor er et sosialt fenomen, sans for humor er en personlig egenskap. Når det gjelder det siste, tror mange at den som ler mest, har mest sans for humor, men det er helt feil. Det er faktisk over ti forskjellige grunner til at mennesker ler, men det er bare en form for latter, den humoristiske latteren, som har med humor å gjøre.
Sans for humor er spørsmål om evne til å tenke om ting som hender med oss i et humorens skrålys. Dette er en veldig viktig sosial ferdighet. Ofte får vi morsomme tanker i hodet, men skjønner at det passer seg ikke å le; ikke med en eneste ansiktsmine trenger man å vise sine humoristiske tanker for noen.

- Kan humor måles? Og har alle humor?

- Det er over 35 år siden jeg laget historiens første test som måler sans for humor, og testen er revidert i mange faser. I dag finnes en test med 3, en med 6 og en med 21 spørsmål. Om det er mulig å mangle sans for humor kan diskuteres, men det er i hvert fall en del mennesker som scorer null på disse testene.

Virkning på helsa

- Får disse personene problem i arbeidslivet tror du?

- Det vet vi ikke. Men det vi er opptatt av er hvordan humor kan påvirke helsen vår.

Jeg møter en del pasienter, folk som er langtidssykemeldte pga langvarige belastningslidelser – ofte en følge av et strevsomt arbeidsliv. Og det er mitt inntrykk at mange som sliter med slike smertefulle sykdommer, mister humøret.

- Mister de dermed også sansen for humor?

- Mange tror at godt humør er det samme som sans for humor, med det er en stor misforståelse. La oss si det slik at humøret er som et gulv, og oppå dette gulvet kan man utfolde sansen for humor. Det er lett å miste humøret om man utsettes for store belastninger og smerter over lang tid. Dette kan føre til at man også mister den sansen for humor som man hadde, og da er man inne i en ond spiral som drar en nedover.

- Finnes det en måte å få tilbake humøret og humoren?

- Ja, man må være sammen med folk som man trives med. Sans for humor utfolder seg best sammen med andre, og du kan få mye god drahjelp fra mennesker som har evne til å være litt artige.

Den gode ledelse = sans for humor

Og da er vi igjen inne på dette med det gode arbeidsmiljøet.

- Arbeidslederne bør vel gå foran med et godt eksempel, finnes det studier på dette?

- Ja, vi har noen få studier på humorens rolle i arbeidsledelse. Og det er et veldig klart mønster: den gode ledelse har også en veldig sans for humor.

- Og sans for humor smitter kanskje?

- Ja, dette har med suggesjonseffekter å gjøre. I omgang mellom mennesker er det nødvendig at de fleste, eller helst alle, har evne til å by på gode suggesjonseffekter i form av en artig replikk, en oppmuntrende bemerkning eller lignende. Si at det hender ett eller annet uforutsett på arbeidsplassen, noe som gjør at man får tanker om at noe holder på å gå galt, at problemer kan oppstå, at det kan bli en krise. I slike tilfeller kan sans for humor dempe krisemaksimeringen, vi kan faktisk kalle det kriseminimering. Det er jo ikke noe etablert norsk ord, men mye av vår sans for humor har en slik effekt. Og sans for humor er igjen koblet til evnen til å skille mellom hva som er vesentlig og hva som er uvesentlig.

- Blir man kanskje også mer kreativ når det gjelder å finne nye løsninger om man minimerer i stedet for å maksimere en eventuell krise?

- Ja, det er velkjent at man er mest kreativ når man kjenner seg trygg.

- Dagens arbeidsliv oppleves ofte svært uttrygt med oppsigelser og omorganisering, kan sans for humor komme til nytte i slike situasjoner?

- Ja, omveltninger betyr nye utfordringer, og sans for humor, dvs. evnen til å kriseminimere, skille mellom vesentlig og uvesentlig og tenke på nye måter, kan være med å hjelpe oss å finne nye muligheter.

- Satire og harselas er former for humor som kan være negative?

- Vi må skille mellom fiendtlig humor og vennlig humor, og empati er alltid et element i vennlig humor. Slik humor skaper et godt ”lim” i arbeidslaget, men ondsinnede humorformer skaper bare konflikter. Hvis den da ikke kommer utenfra og bidrar til sammensveising mot en ytre fiende, men det er oftest heller ikke bare positivt. Det betyr at skal humor fungere i arbeidslivet, må den være vennlig i formen, knytte bånd og skape opplevelse av et fellesskap.

Bransjebestemt humor

- Kan du gi et eksempel på vennlig humor i arbeidslivet?

- Jeg bruker ikke å brette ut humoristiske historier. Humor er så individuelt, så situasjonsbestemt og så bransjebestemt at hvis jeg forsøker å gi et eksempel på vennlig humor i arbeidslivet, kan det godt hende at mange ikke synes mitt eksempel er det grann morsomt. Og kanskje tenker de at ”han der er jo professor og har brukt mange år på å studere humor, og så eier han ikke humoristisk sans selv…”. Så her er jeg veldig forsiktig. Men skulle jeg nå likevel gi et eksempel, så kan vi hente det fra helsevesenet. Det florerer mye humor blant helsepersonell, og oftest er den så bransjebestemt at den ikke passer i det offentlige rom. Tenk deg at det hender noe i en av sykehusets avdelinger, en pasient sier eller gjør noe pussig. Så står du der som sykepleier med en velutviklet sans for humor som du trenger for å ta vare på seg selv for å klare arbeidet ditt. Du skjønner at dette som hender nå, det passer seg ikke å utfolde i latter, for da vil du krenke pasienten. Så tar du historien med deg til vaktrommet og forteller den til kollegaene dine og dere har det fantastisk morsomt sammen. Den humoren skader ingen, den er faktisk med å ta vare på helsepersonellet. Jeg tror alle bransjer har lignende varianter av humor.

- Bruker du selv humor på jobben?

- Ja, på mine arbeidssteder har vi også våre former for humor, vi har mye moro - men det meste av arbeidstiden er ramme alvor med stort arbeidstrykk og seriøs innsats.

Publisert: 19.03.05
Kilde: http://web.archive.org/web/200610072...kler/humor.htm

Joda, latter forlenger livet

Nå er det vitenskapelig bevist: Den gode latteren kan både forlenge livet ditt og gjøre det bedre. Og det å le av seg selv, er et råd man skal ta alvorlig.

AV GRO BERNTZEN

- Mangler du sans for humor, er det rett og slett en risikofaktor. Stor sans for humor er riktignok ingen vaksine mot døden. Den er heller ingen garanti for evig liv i det hinsidige. Derimot gir forskningen god grunn til å hevde at vennlig sans for humor gir et bedre liv her på jorden. Den gir også et bedre forhold mellom mennesker, sier Sven Svebak.

I mange år har han drevet humorforskning, og i vår kom boka Forlenger en god latter livet? Der skriver han at det ikke er vitenskapelig bevist at den gode latteren forlenger livet, men at den uten tvil gjør livet bedre. Han hadde ikke før satt siste punktum, før helt ferske forskningsresultater nå kan slå fast at latter og sans for humor faktisk kan være med på å forlenge livet under sykdom. Humoren hjelper deg til å mestre sykdom og smerte. Du gir deg rett og slett ikke så lett over hvis du evner å ta humoren i bruk.

Aldri for sent

Sven Svebak mener at det aldri er for sent å lære seg sansen for humor. Du må bare hive deg utpå og være litt morsom for andre. Det forutsetter sosial kontakt, for humor er et sosialt fenomen som blir til i samspill med andre. Du må rett og slett snakke med mennesker for å utvikle den formen for sosial intelligens som humor er.

- Når du skal trene deg opp til å bli en god humorist, trengs det et minstemål av mot for å våge å dele din sans for humor med andre. Det ville bli langt mindre grunn til å le dersom alle morsomheter skulle komme uten noen risiko for å bli misforstått eller å være malplassert.

- Vi mennesker er forskjellige og deler heller ikke samme sans for humor, men du må finne din form for humor og prøve å utvikle den. Så må du finne noen konkrete eksempler å øve deg på. Utgangspunktet kan være helt alminnelige hendelser i dagliglivet. Uansett hva du gjør for å krydre hverdagen sammen med andre, er det en forutsetning at du velger morsomheter som du i det minste synes er morsomme selv, sier professoren.

Hiv deg utpå

Det første som må endres om det skal bli mer humor i familen, blant venner eller i et arbeidsfellesskap, er atmosfæren. Noen må ta initiativet! Her er noen gode råd for deg som vil begynne:

1. Smil litt oftere og vær munter selv.

2. Vær ikke redd for å være spontan og personlig. Slapp litt av på kontrollen, gjør ting som ikke er rutine. Ta ikke deg selv så høytidelig, le av deg selv av og til når det byr seg en passende anledning.

3. Gjør gjerne uventede ting og opptre på en måte som viser andre at du selv vet at du ikke er perfekt.

Sveiser folk sammen

- Det er flere grunner til at disse rådene bør taes på alvor. De øker trivselen i hverdagen og de sveiser folk sammen. Humoren virker som en støtdemper mot helseskadelige effekter av stress. Denne effekten er kanskje indirekte ved at den vennlige sansen for humor bidrar til å utvikle et godt sosialt nettverk, og nå viser det seg at den også har en effekt på livslengden. Humoren blir en bærebjelke når det gjelder å gjøre livet meningsfullt, mener Sven Svebak.

Han skiller klart mellom ondskapsfull og vennlig humor. Den første har ikke samme helseeffekt som den andre. Det er latteren som kommer når vi hører noe morsomt, som gir den gode helseeffekten. Hvis humoren er ondskapsfull, da er det en form for mobbing, og den går også ut over avsenderen. Da kan det være snakk om innestengt aggresjon som kan øke sjansen for hjerteinfarkt. Det er dermed ikke sagt at alle som får hjerteinfarkt er ondskapsfulle, ler Svebak. Likevel viser han til forskning som beviser at de som lykkes godt med å bli mer vennlige og tålmodige, også får risikoen for nye infarkt betydelig redusert.

Lær barna å le

Ondskapsfull humor utøves ofte i familien i form av sarkasme og nedlatende bemerkninger.

Data fra et forskningsprosjekt kaster lys over samspillet mellom foreldre og barn i utvikling av ondskapsfull humor. Effektene viser seg i helsen når barna blir voksne. Det er en veldokumentert sammenheng mellom såkalt A-atferd og risiko for hjerteinfarkt. De viktigste komponentene i denne væremåten (A-atferd) er irritabilitet og fiendtlighet i forhold til andre. Mennesker av denne typen ler lite og har høyere nivå av stresshormonet adrenalin i blodet. Tilbøyeligheten til å være slik utvikler seg tidlig i livet hos mange barn. Selv om det aldri er for sent å lære seg humorens kunst, vil altså humor i barneoppdragelsen gi god helseeffekt på sikt.

Humor er seriøst

- Når du har passert 60, er du som regel ferdig med egne barn, men du har en viktig oppgave i å praktisere humoren overfor barnebarna. Når voksne ikke byr på sin sans for humor, får barna en dårlig barndom, sier Svebak med alvor i stemmen. Men toneleiet endres fort, for professoren er tydelig preget av sitt arbeid. Om han ikke sitter konstant og ler på sitt kontor, er han en mann med godt humør og en vits på lur. Samtidig slår han fast at humorforskning er dypt alvorlig og har krevd årelangt seriøst arbeid. Alvoret i humoren og humoren i alvoret fascinerer ham, slik Piet Hein så treffende har formulert det i sitt Gruk:

Den som kun tar spøk for spøk
og alvor kun alvorligt,
han og hun har faktisk fattet
begge deler dårligt.

Kilde: http://web.archive.org/web/200601132...00/latter.html

www.latterklub.dk :smi010 :smi024 :smi009 :smi039