"Jeg er bitter" (Lavt stofskifte)

Jeg er bitter! Ni år av livet har vært delvis bortkastet takket være leger som ikke gadd å høre på meg. Jeg var trøtt hele døgnet. «Du er deprimert,» sa de. Etter en tid ble jeg alvorlig deprimert, ja, men det var fordi ingen tok meg på alvor, forteller Erlend (27). Han er en av mange menn som er rammet av «kvinnesykdommen» hypotyreose lavt stoffskifte.


Jeg møter Erlend i Bergen. Han er en reflektert mann på 27. Men han er også sliten. Han har gått kanossagang blant leger som verken tok ham eller symptomene på alvor.

Det tok mange år før noen i det hele tatt tok seg bryet med å ta en stoffskifteprøve, men selv da skjønte de ikke at jeg var syk. Argumentene om at jeg følte meg syk, ble avfeid. Legene fant ikke beviset i reagensrøret. Dermed ble jeg puttet i båsen «psykisk syk». Heller ikke at jeg var unormalt trøtt, hørte de på. Blodprosenten var jo topp, sier han lakonisk.

Vi sitter på en benk ved Lunggårdsvannet. Det er grått og trist vær. Like trist som historien Erlend forteller. Den startet i 1996 da han var russ. Verden og mulighetene lå for hans føtter, men han følte at hvert skritt var tungt. En snikende tretthet overmannet ham.

Alle fysiske aktiviteter som før gikk som en lek, ble en kamp. En kort sykkeltur sendte meg helt utslått til sengs. Folk rundt meg sa at jeg var deppa. Visst var jeg det, jeg hadde jo mistet halve hårpryden i løpet av noen få måneder. Håret datt av i store dotter og var like livløst som meg. Jeg var 18 år, men jeg følte meg som en 60-åring. Jeg levde ikke jeg eksisterte knapt nok.

Indre termostat
Ved juletider i 1996 dro Erlend for å jobbe på en kibbutz i Israel. En opplevelse for de fleste, et ork for Erlend.

Jeg var hos legen før jeg reiste. Jeg sa jeg følte meg unormalt sliten, kaldsvettet og var klam. Når andre frøs, var jeg varm ? og omvendt. Den indre termostaten var helt på avveier, men det var bare å dra, sa legen.
I kibbutzen gjorde Erlend jobben sin på et vis, men trettheten red ham som en mare. Han holdt ut i seks måneder.

Da jeg kom hjem, var jeg sikker på at jeg hadde fått hepatitt, men et nytt legebesøk viste at alt var i orden, ingen hepatitt eller andre sykdommer. Ingen tenkte på lavt stoffskifte selv om jeg hadde flere klassiske symptomer. Jeg visste ikke noe om dette og bøyde meg for legens «dom». I dag kan jeg masse om sykdommen og kunne sikkert tatt doktorgrad i emnet!

Lykkepiller
Erlend jobbet og slepte seg gjennom dager, uker og måneder på jobb. Han tok diverse sertifikater, jobbet som sjåfør og ble kastet inn i skiftarbeid.

Med den snåle døgnrytmen jeg hadde fra før, ble det ikke bedre å jobbe skift. Enten jobbet jeg, eller så sov jeg. På nytt oppsøkte jeg lege og fikk beskjed om at jeg var deprimert og måtte bruke lykkepiller. De skulle løse alt, forteller han og rister på hodet. Jeg var sikkert litt deprimert, men hvem ville ikke vært det etter to år om de hadde levd i min kropp?

Erlend gjorde som legen sa, selv om han visste at «lykkepiller» ikke ville løse problemet. Det gikk fem år før de begynte å lete i andre skuffer. -Jeg fikk et mentalt løft, men fysisk hadde jeg det like ille. Trøtt, slapp, hetetokter, dårlig hud, tåkesyn, problemer med å føle tørst og sult, mage/tarmproblemer, massiv vektøkning, vannansamlinger, "pølsefingrer", uklar i hodet og taleproblemer, for å nevne noe. Det var som å snakke til en vegg da jeg ramset opp alle de fysiske plagene mine. Alt ble tolket som «psykiske problemer», sier Erlend, som avsluttet behandlingen med lykkepillene etter seks måneder.

Med det lille Erlend hadde igjen av krefter, startet han på utdannelsen. Først på Maritim høyskole, deretter to år på universitetet i Bergen. Orket jeg fire dager på skolebenken i uken, var det et pluss i margen. Resten av uka lå jeg rett ut og prøvde å samle krefter. Til slutt var det bare å kaste håndkleet inn i ringen. Utdannelsen ble lagt på is inntil videre, forteller han.

Sosialt invalidisert
Sosialt liv var noe jeg leste om. I to måneder var jeg en eneste stor angstklump. Jeg hyperventilerte og ønsket bare å dø. Selvmordstanker kom og gikk. Først i fjor begynte tingene å falle på plass. Det var da jeg begynte å søke etter informasjon på Internett, og kom inn på en side om lavt stoffskifte (hypotyreose). Alle brikker falt på plass. Det var som å lese om meg selv. I løpet av noen dager stilte jeg diagnosen. Med stor iver gjorde jeg notater og bestilte time hos en ny lege. Nå måtte det vel skje noe!

I motsetning til ved andre legebesøk ble det denne gang tatt blodprøve. Denne viste at han lå i nedre referanseområde. Han var bare en liten «strek» fra å få diagnosen lavt stoffskifte. Da orket ikke Erlend stort mer.
– Jeg gikk gråtende ut fra legen. Selvmordsplaner begynte å få alvorlig tak. Jeg så ingen mening med å leve så syk som jeg følte meg, og ikke minst det faktum at ingen trodde på meg, innrømmer han.

Endelig tatt på alvor
11. april i år begynte ting endelig å snu seg. Erlend oppsøkte en ny psykiater om først feiltolket symptomene hans og skrev ut resept på «lykkepiller». Denne kastet han rett i søpla.
– Jeg bestemte meg for å prøve å snakke fornuft med psykiateren en gang til om hvordan jeg hadde det, og mine egne tanker om hva jeg selv mente jeg feilte. Til slutt gikk psykiateren med på å foreskrive tyroksin, et hormon som regulerer stoffskiftet. Jeg vet ærlig talt ikke om jeg hadde levd i dag hvis psykiateren ikke hadde tatt meg på alvor. Jeg levde i et ingenmannsland og kjente verken glede eller sorg.

Erlend begynte med laveste dose tyroksin. Etter to uker ble dosen justert. Sakte, men sikkert bedret symptomene seg. I starten begynte han å gå turer, etter noen uker kunne han jogge lett. Da dosen igjen ble oppjustert, kom kreftene han trengte for å løpe, og trettheten var langt fra så plagsom.

Den indre «termostaten» ble ganske raskt stabilisert. Hetetoktene og «frosten» er så godt som borte. Hevelsene i beina og pølsefingrene forsvant også. Konsentrasjonen er definitivt oppadgående. Nå husker jeg hva jeg har lest, jeg kan se en film og forstå innholdet. Jeg har også begynt å gå på fotballkamper og kino, sier han fornøyd, men det er et skår i gleden.

I årene hvor jeg var helt «borte», mistet jeg kontakten med omverdenen. Jeg hadde sosiale antenner som en struts. Fra å være en utadvendt gutt ble jeg en inneslutta amøbe. I de årene jeg var syk, gikk jeg glipp av et sosialt liv og mistet også vennekretsen. Det er et veldig sårt punkt hos meg, forteller han.

Farlig uvitenhet
Erlend føler seg misforstått og overkjørt av helsevesenet. Det er noe galt når man nesten må grine seg til at legen skal ta en blodprøve. Like ille er det at leger ofte trekker konklusjoner uten å høre på pasientene. Kartet stemmer ikke alltid med terrenget. Slik er det med blodprøver og de såkalte referanseområdene også. Man kan ha alle symptomene på lavt stoffskifte uten at det nødvendigvis vises på en blodprøve. Depresjon og angst er også en del av sykdomsbildet. Det er mange som blir feilbehandlet med «lykkepiller». Hadde jeg ikke fått tyroksin, hadde jeg ikke levd i dag. Ikke det at jeg var «dødssjuk», men fordi jeg ikke hadde orket å leve mer...

Lavt stoffskifte
Stadig flere menn pådrar seg typiske «kvinnesykdommer» uten at leger eller forskere helt vet hvorfor. En av dem er lavt stoffskifte. Mange leger neglisjerer symptomene. Kvinner har i mange år kjempet for å bli tatt på alvor når de kom trette og smådeppa til legen, og resepten har ofte vært tunge medikamenter. Først da Aftenpostens redaktør Per Egil Hegge tok opp problemet for noen år siden, ble det fart i sakene. Likevel er det fortsatt vanlig at leger vegrer seg mot å sjekke stoffskiftet med en enkel blodprøve. Mange blir derfor både feildiagnostisert og ikke minst feilmedisinert.

Symptomer på lavt stoffskifte
• Tretthet og depresjon
• Overfølsomhet for kulde
• Kalde hender og føtter
• Unormalt stort søvnbehov.
• Mang-lende tiltakslyst
• Konstant følelse av ikke å være i form
• «Pølsefingre» og «stivt ansikt»
• Forstoppelse/væskeansamlinger
• Uregelmessig menstruasjon (kraftig)
• Lav puls
• Vektøkning til tross for nedsatt appetitt
• Tørt, flisete hår og håravfall samt sprø negler
• Prikking i huden og svimmelhet
• Nedsatt hørsel/øresus
• Nedsatt seksuallyst og barnløshet
• Stemmen endres og blir hes og dypere
• Lavt blodtrykk
• Osteoporose

Nyttige internettadresser:
http://home.no.net/ngrondal/thyroidpage.html
http://home.online.no/~meretlun/index.htm
www.stoffskifte.org/

Dette er lavt stoffskifte
Skjoldbruskkjertelen finnes på halsen ved siden av luftrøret og har to halvdeler (lapper) på størrelse med en sviske som er forbundet med en «bro» på forsiden av luftrøret. Kjertelen produserer hormonene tyroksin og calsitonin. Nivået av tyroksin reguleres på en elegant måte i hypofysen på undersiden av hjernen. Dersom nivået av tyroksin blir for lavt, skiller hypofysen ut mer av hormonet TSH (thyroidea stimulerende hormon). Er nivået for høyt, skilles det ut mindre. På denne måten har vi en mekanisme som holder stoffskiftet stabilt. Tyroksin virker på alle celler i kroppen, og mangel på hormonet kan gi mange symptomer.

Dersom TSH kommer i ubalanse, kan det ha flere årsaker. Lavt stoffskifte (hypotyreose) skyldes nesten alltid svikt i skjoldbruskkjertelen, og ofte er det en betennelse (thyroiditt) som er årsaken. Mange er arvelig disponert for å utvikle sykdommen, og store omveltninger i livet kan være en medvirkende årsak. 4-5 ganger så mange kvinner som menn får hypotyreose. Ca. 4 prosent av kvinner over 70 år har sykdommen, som kan påvirke nesten alle kroppens organer.

Mangfoldet av symptomer gjør det vanskelige å stille diagnosen. Lavt stoffskifte kan vise seg som andre autoimmune sykdommer slik som diabetes, revmatisme, pernisiøs anemi, leddgikt, Sjögrens syndrom m.fl.

Påvirker hjernen
Depresjon og andre psykiske symptomer er vanlige ved mangel på tyroksin. Forskerne vet ikke hvorfor tyroksinmangel fører til depresjon, men man vet at hjernen «jobber» senere. Forskere har blant annet funnet at blodstrømmen til hjernen minsker, og at forbruket av oksygen og glukose (sukker) faller. Undersøkelser viser at halvparten av dem som har en manisk-depressiv lidelse av den rasktsvingende typen, har for lavt tyroksinnivå eller er på grensen til å ha det. Behandling med stoffskiftehormon kan derfor ha god effekt.

Diagnostikk og behandling
I Tidsskrift for Den norske Lægeforening skriver en gruppe leger at «erfaringer tyder på at personer som har gått i lang tid med for lite tyroksin, kan få varige plager». Tidlig behandling kan trolig forebygge varig svekket korttidshukommelse og konsentrasjonsevne.

Det vanligste er å starte med å ta en blodprøve, men mange leger måler for få indikatorer i blodet. I Norge måles gjerne TSH, fritt tyroksin og T3, men det er like viktig å måle TPO (antistoffer), SHBG (kjønnshormonbindende globulin), andre kjønnshormoner, prolaktin og kolesterol. Blodprøven bør tas tre ganger med fire ukers mellomrom. Dersom man ligger innenfor normalområdet, men likevel føler seg nedfor, kan man be om henvisning til en endokrinolog for en mer grundigere utredning.

Den vanligste behandlingen er det syntetisk framstilte skjoldkjertelhormonet tyroksin (Levaxin). Hormon liotyronin ? også kalt T3 ? er blitt en «hot» behandling. I hjernen blir stoffskiftehormonet tyroksin omdannet til såkalt trijodtyronin. Det er mulig at tyroksinmangel forstyrrer denne omdannelsen, spesielt dersom stress eller andre prosesser påvirker hjernen samtidig.

Internasjonalt er det stor interesse for behandling med tyroksin og liotyronin, men foreløpig finnes det ingen studier som viser hvor stor andel av pasientene som har nytte av en slik kombinasjonsbehandling.
Armour Thyroid er et tredje alternativ. Det er tabletter framstilt av tørka skjoldbruskkjertel fra gris. Tablettene inneholder både T3 og tyroksin. Legen kan søke om registreringsfritak for denne medisinen.

Naturmedisinsk behandling
Mange med lavt stoffskifte pga. feilfunksjon i skjold-kjertelen kan bli bedre hvis de spiser riktig, unngår forurensninger og kutter ut bruken av fluorider.

Først bør man finne ut om man har for lite skjoldkjertelhormon i blodet i forhold til behovet, både av tyroksin (T4) og aktivt trijodtyronin (T3). Disse hormonene styrer bl.a. hjernens utvikling, og den amerikanske fysikeren Ernest Sternglass påviste på 1980-tallet at USAs befolkning inntil 1960-tallet var utsatt for radioaktivt nedfall pga. atomprøvesprengninger over bakken og senere fra atomkraftverk. Blant de radioaktive isotopene som er sluppet ut i miljøet, er isotopen jod (I131) viktig. I131 inntas av kyr som beiter og blir med ut i melka.

Alle som spiste melkeprodukter mellom 1945 og 1963, fikk i seg radioaktiv jod. Radioaktiv jod fortrenger naturlig jod og hemmer kjertlenes hormonproduksjon, noe som kan føre til lavere stoffskifte. Mange barn fikk også reduserte skoleprestasjoner fordi mødrene drakk forurenset melk mens de var gravide.

Fluor
Atomprøvesprengninger over bakken ble stanset i 1963, men samtidig økte bruken av fluor mot tannråte. Fluor kan ta plassen til jod i kroppen fordi det er svært reaktivt. Data fra USA viser at områder med fluoridert drikkevann har særlig mange mennesker med lavt stoffskifte. Interessant nok brukes fluorholdige medikamenter som legemidler mot et for høyt stoffskifte.

Alle med lav skjoldkjertelfunksjon som bruker fluorskyllevæske, fluortannpasta eller pensler tennene med fluor, bør vurdere å slutte med det. Her hjemme kan private brønner også ha et høyt nivå av fluor i vannet. Jodstatus bør undersøkes i en blodprøve. Ved lavt nivå anbefales jod i tablettform, og forsøk har vist at enkelte pasienter som mangler jod, kan få normal funksjon i skjoldkjertelen ved inntak av 1000 µg jod per dag.

Soya
En annen viktig årsak til dårlig skjoldkjertelfunksjon kan være soya og andre matvarer som hemmer den, slik som kål, brokkoli, spinat, kålrabi, rosenkål og andre vekster i samme familie.

Har du hypotyreose, bør du være forsiktig med slike matvarer. Hos voksne kan soya øke T4-nivået uten tilsvarende økning av T3, noe som gir vektøkning og redusert funksjon i skjoldkjertelen. Forskere har også funnet at planteøstrogenet genistein kan hemme skjoldkjertelen.

Tilskudd
Mineraltilskudd som anbefales ved hypotyreose, er sink, kobber, krom, mangan, kalsium og magnesium. Av vitaminer anbefales særlig A, C, E, B-kompleks og bioflavonoider. Dessuten stimuleres skjoldkjertelen av kokosfett og essensielle fettsyrer i omega-6- og 3-serien. Mange kan også ha nytte av naturlige kjertelekstrakter for å stimulere skjoldkjertelen, slik den kjente legen Broda Barnes anbefaler. Kjertelekstrakten Armour Thyroid kan importeres fra USA eller UK av lege til et norsk apotek.

Spesialist på endokrinologi Pål T. Holm:

Stort mørketall blant menn
Fastleger kan mistolke symptomene hos menn som har lavt stoffskifte, fordi menn forklarer sykdomsbildet på en annen måte enn kvinner. Det er uansett ingen grunn til ikke å ta en stoffskifteprøve. Rundt én prosent av den mannlige befolkningen har denne sykdommen, men mørketallene kan være langt større, sier seksjonsoverlege og endokrinolog Pål T. Holm ved hormonlaboratoriet på Haukeland sykehus i Bergen.

Kvinner har en lavere terskel for å få diagnosen «deppa/utbrent» enn menn. Kvinner tør å oppsøke lege, gråte og betro seg til legen. Menn vegrer seg derimot ofte mot å komme med gråten i halsen til legen. Det er nemlig symptomer som depresjon og utmattelse som svært ofte er de første tegnene på lavt stoffskifte. «Lykkepiller» kan derfor bli en forenklet – og ikke minst riv ruskende gal behandling. En såkalt 40-års-krise hos menn kan skyldes en underliggende hypotyreose.

Forekomsten øker med alderen. En del menn føler det som et nederlag å bli stemplet som «deprimert». De sliter heller alene enn å oppsøke lege. Dermed kan man anta at «kvinnesykdommen» lavt stoffskifte er en underdiagnostisert lidelse blant menn, siden symptomene er svært like. Spesielt hvis en mann tidligere har brukt antidepressive medikamenter, er det lett å tro at det er en depresjon, siden symptomene likner. Ubehandlet kan sykdommen i ytterste konsekvens føre til apati, og dermed blir det enda vanskeligere å stille riktig diagnose. En stoffskifteprøve bør være vanlig å ta av alle som har symptomer på depresjon og utmattelse, sier Pål T. Holm.

Sett ut fra forbruket av antidepressiva tror jeg at noen leger kan være for kjappe til å foreskrive «lykkepiller» uten å ha undersøkt muligheten for at pasienten kan ha lavt stoffskifte. Uendelig mange fysiske symptomer er knyttet til denne sykdommen, og det skal tas hensyn til i en utredning.
Ikke alt sees i reagensrøret.

Uten at Pål T. Holm vil kommentere Erlends historie, vedgår han at hans historie neppe er enestående. Tar man en stoffskifteprøve og denne viser verdier som ligger innenfor det såkalte «referanseområdet», er det ikke ensbetydende med at pasienten ikke har en hypofunksjon i skjoldbruskkjertelen. Man kan ligge i nedre del av referanseområdet og ha klare symptomer på lavt stoffskifte. Det er mye man ikke kan se i et reagensrør, innrømmer seksjonsoverlegen.

Det er like viktig å høre på det pasienten legger fram av symptomer, som å ta en stoffskifteprøve. Disse kan være både diffuse og sammensatte, og lidelsen utvikler seg ofte over lengre tid. Dette kan gi legen et feilaktig inntrykk av at pasienten har vært deprimert lenge. Ved utredning av lavt stoffskifte må man også se om det er noen i familien som har samme lidelse. Hvis blodprøven viser en lett forhøyet TSH (thyroideastimulerende hormon) og symptomene på lavt stoffskifte er til stede, kan legen i en tidsbegrenset periode la pasienten få tyroksin før han/hun foreskriver antidepressiva.

Vegrer seg
Mange lesere som har henvendt seg til Mat & Helse, har fortalt om leger som nekter å ta både stoffskifteprøver og ikke minst prøve tyroksin, fordi det heter seg at pasienten da risikerer å ødelegge skjoldbruskkjertelen. Det er feil, hevder seksjonsoverlegen.

Man kan ikke stoppe kjertelens egenproduksjon, men man skal selvsagt være forsiktig. For å bedømme effekten av tyroksin må dosen være såpass høy at TSH ligger i nedre del av referanseområdet. Behandlingen bør vare i en periode på seks måneder med gradvis opptrapping. Etter fire uker skal man ta en blodprøve og eventuelt justere dosen. Dette kan variere fra person til person. En kraftig person trenger mer tyroksin enn en spedbygd. Forsøksvis kan man også slutte å ta tablettene etter tre måneder for å se om man da blir dårligere. Ved overdosering vil pasienten få symptomer som uro, nervøsitet, diaré, hjertebank og skjelving i hendene. Det betyr nødvendigvis ikke at det er feil medisin, men at man kan redusere dosen. Det trengs ingen spesialistutdanning i indremedisin for å igangsette behandling med stoffskiftehormon, men har man startet behandling eller justert en pågående behandling, skal man vente i minst fire uker før man tar en ny stoffskifteprøve. Det er dessverre en vanlig feil at man sjekker doseringen for tidlig. Da kan behandlingen i verste fall bli avbrutt uten at det er grunn til det, forklarer Pål T. Holm, som mener at pasienter som ikke blir «hørt» når de går til legen, bør bytte lege.

En fastlege skal ha tillitt til sin pasient og omvendt. Det er jo nettopp hensikten med fastlegeordningen, presiserer seksjonsoverlegen.

Lykkehormon?
De fleste med lavt stoffskifte som starter tyroksinbehandling på laveste dosering, opplever både fysisk og psykisk bedring i løpet av den første måneden. Følelsen av psykisk utmattelse og avmakt avtar ofte etter få uker, pasienter melder om økt energi og utholdenhet. Spørsmålet om tyroksin kan likne et «lykkehormon», ligger på tungen. Kan man komme over en depresjon ved å ta et stoffskiftehormon framfor antidepressiva?
En slik behandling kan forsvares dersom man ikke overdriver. Jeg kan ikke se noen betenkeligheter med å prøve tyroksin så framt det ikke foreligger klare indikasjoner på at pasienten lider av en alvorlig depresjon.

Det finnes en gruppe psykiatere og leger ved sykehuset i Førde som undersøker effekten av lavdose tyroksin ved lett depresjon/melankoli der psykiatri og alvorlig depresjon er utelukket.

Panikkangst og høyt stoffskifte (hyperthyriose) er helt klart en differensialdiagnose. Ved angstsymptomer bør også stoffskiftet undersøkes grundig. Dette kan behandles med medikamenter som NeoMercanzole og radioaktivt jod for å «slå ned» overproduksjon av tyroksin i skjoldbruskkjertelen. Med andre ord motsatt behandling enn med tyroksin som øker stoffskiftet, forklarer seksjonsoverlegen.
Som spesialist i endokrinologi får jeg ofte pasienter som allmennlegene har gitt opp, og som trenger en grundig utredning. Flere av disse har slitt med angst eller depresjon i tillegg til en rekke fysiske plager. Når man starter behandling med medikamenter for lavt eller høyt stoffskifte, ser jeg at symptomene bedres. Det gir en pekepinn på at problemer med skjoldbruskkjertelen har mer utbredt forbindelse med problemer som angst og depresjon enn man skulle tro, avslutter Pål T. Holm.

Struma
Av om lag de 55.000 som årlig fødes i Norge, blir ca. 15 født med struma (forstørret skjoldkjertel). Ubehandlet fører sykdommen til psykisk utviklingshemming. I 1979 startet man å ta blodprøver av alle fire dager gamle barn for å se etter sykdommen. Tyroksin er viktig for at hjernen skal utvikle seg normalt i løpet av de tre første leveårene, og er dessuten viktig for veksten.

Hypotese i allmenpraksis
Lavt stoffskifte er en av de hyppigste årsakene til tretthet og depressive symptomer i norsk allmennpraksis. Blodanalyser av stoffskiftet bør derfor gjøres ved symptomer av en viss varighet uten at pasienten skal behøve å trygle legen om dette.

Lavt stoffskifte er vanligst hos kvinner, men historien om Erlend er en påminnelse om at sykdommen også forekommer hos menn. Ved vurdering av stoffskiftet er det to viktige faktorer: Blodprøver og pasientens symptomer. Vi glemmer ofte at cellenes følsomhet for tyroksin er forskjellig, slik at to pasienter med samme blodverdier kan reagere ulikt. Blodverdiene er normalt mellom 9-22 nmol/l, dvs. at en person kan ha dobbelt så stor konsentrasjon av tyroksin i blodet som en annen. Likevel er begge innen normalområdet.

Hvis en pasient har klassiske symptomer på lavt stoffskifte og blodverdier i nedre normalområde, kan man vurdere å gi et lite tilskudd av tyroksin. Ved senere dosering av medisiner skal man også ta hensyn til pasientens symptomer. Enkelte vil føle seg vel med blodverdier av tyroksin på for eksempel 20 nmol/l, mens andre vil være plaget med høy puls og hetebølger på dette nivået. På samme måte vil noen kunne fungere utmerket når blodverdiene er 10 nmol/l, mens andre igjen føler seg frosne, energifattige og deprimerte.

http://www.matoghelse.no/index.php?id=309771 ("Dødt" link)